Nepals unge revolusjon

Etter Sojvetunionen og Berlinmurens fall ble sosialismen erklært død og begravet. Revolusjonenes tid var forbi. Det fattige fjellandet Nepal vitner om en annen virkelighet enn den vi møter i skolebøkene. Rebell har møtt Uma Bhujel fra Young Communist League (YCL) som forteller om ungdommens rolle i den nepalesiske revolusjonen.

– Det er umulig å telle, svarer Uma nesten oppgitt når vi spør om hvor mange lokallag YCL har.

I følge Uma skyldes deres voksende oppslutning i den unge befolkningen at de har satt flere ungdomssaker på den politiske dagsordenen.

– Vi reiser sakene som angår unge, for eksempel det å få seg arbeid, og vi krever garantier fra myndighetene når det gjelder utdanning og helsetilbud, forteller Uma.

Vi møter Uma Bhujel i maoistenes hovedkvarter, litt øst for sentrum i Nepals hovedstad Katmandu. Som mange andre i YCL var hun med i opprørshæren People’s Liberation Army under folkekrigen. Umas navn er imidlertid kjent langt utenfor maoistenes kretser. Under krigen ble hun tatt til fange av kongens hær, og ble kjent for å ha ledet en gruppe soldater som greide å flykte fra fengselet. Hun er også hovedpersonen i dokumentarfilmen «Women Rebels», som handler om kvinnelige soldater under krigen. Nå jobber Uma for YCL, der hun er internasjonalt ansvarlig. Hun sitter også i parlamentet for maoistpartiet og skal dermed være med å utforme den nye grunnloven. Uma mener ungdomspartiet har spilt en viktig rolle i fredsprosessen, og at de også kommer til å bli avgjørende framover.

– Ikke bare i Nepal, men gjennom hele historien, har ungdom spilt en avgjørende rolle for forandring. Og på samme måte spilte ungdom en veldig viktig rolle når monarkiet ble styrtet i Nepal. De deltok i bevegelser både i byene og på landsbygda, og sto sentralt i revolusjonen.

Ungdomskvotering
Nepal er et land der skjebnen avgjøres akkurat nå. Etter årevis med kaotisk borgerkrig vant maoistgeriljaen kampen mot diktatoren Kong Gyanendra i 2006. I tiden etter seieren har det unge demokratiet tatt sine første vaklende skritt og det nepalesiske folket har gjennomført sitt første frie valg. Ungdom har vært en viktig kraft i Nepals oppgjør med kongens regime og gjennom det største ungdomspartiet, Young Communist League, fortsetter de å kjempe for ei bedre framtid. Et av de viktigste kravene er at ungdom blir hørt og får ta del i utviklingen av det nye systemet.

– Ikke bare i parlamentet, men i planleggingskomiteer, statlige kontorer, alle steder der det tas politiske beslutninger, bør det være 1/3 unge mennesker, sier Uma.

YCL har en, i våre øyne, bred definisjon på ungdom. For dem betyr ungdom folk under 45 år. Med 50% av befolkningen under 20 år og en gjennomsnittlig levealder på rundt 60 har Nepal en veldig ung befolkning, men det er gamle menn som dominerer i lederstillinger, i det politiske systemet og ellers i samfunnet. Dersom kravet går gjennom betyr det at mange ledere må byttes ut.

– På grunn av vårt fokus på ungdomssaker har også de andre partiene starta ungdomsorganisasjoner for å konkurrere om de unge velgerne. Dette har ført til at ungdom for første gang er synlige i politikken, forteller Uma.

Bygger landet
Det første frie valget i Nepal ble avholdt i 2008 og maoistpartiet, Communist Party of Nepal (Maoist), ble største parti med omtrent 40% av stemmene. Men selv om krigen er over, er kampen for bønder og fattiges rettigheter på mange måter hardere enn noensinne – nå skal alt avgjøres i et parlamentarisk system der disse gruppene tradisjonelt har vært uten stemme.

Etter at maoistpartiet forlot regjeringen i mai i fjor, i protest mot presidentens overkjøring av regjeringen, har landet vært i politisk vranglås. Nå dreier arbeidet seg om å sikre fredsprosessen, blant annet ved å forhandle fram en demokratisk grunnlov. Mens maoistpartiet har hendene fulle i parlamentet er det opp til ungdomsorganisasjonen å bygge landet.

– I tillegg til å stille politiske krav tar vi ansvar for å forme det nye samfunnet. Vi jobber for å stoppe korrupte ledere og organisert kriminalitet. Vi organiserer ulike gratis tjenestetilbud, både i byene og på landsbygda, rett og slett fordi det trengs. I Kathmandu har vi for eksempel jobbet med å utvide de altfor smale veiene og annen trafikkorganisering, forteller Uma.

Farvel til føydalismen
YCL har også satt i gang prosjekter for å skaffe ungdom arbeid. YCL-medlemmer bor og jobber sammen i kooperativer, samvirker hvor vi dyrker jorda i fellesskap. På gårdene driver vi med kjøttproduksjon med høns, gris og geiter, og dyrking av frukt og andre jordbruksprodukter, sier hun.

Under krigen var det mange fattige som okkuperte jord, mens jorda som brukes i dagens kooperativer er lovlig leid. Nepal er et bondesamfunn og før revolusjonen var det bare noen ganske få som eide jord og vanlige folk måtte jobbe for dem under slaveliknende vilkår. Det er slike samfunn vi i Norge kaller for føydalsamfunn, og det er dette samfunnet Nepals unge forsøker å erstatte.

– Gårdene våre bidrar både til matproduksjonen og gir folk arbeid, men minst like viktig er det at gårdsarbeiderne skaper sine egne arbeidsplasser og viser at de fint greier å være sin egen sjef samtidig som de går sammen for å produsere mest mulig effektivt. Det er en ny måte å organisere arbeidet på, som gir ungdom erfaring og tro på egne evner.

I tillegg til overgangen fra kongelig diktatur til demokrati, var kravet om jordreform det viktigste målet for maoistene da de startet revolusjonen i 1996. Det er fortsatt nødvendig med en omfattende omfordeling slik at de rike landeiernes jord blir fordelt blant bønder og fattigfolk. Og mens landets politiske ledere forsøker å skape stabilitet og enighet i parlamentet tar YCL skjebnen i egne hender. Uma er ikke i tvil om at Nepals politiske framtid kommer til å handle om jorda og at YCLs erfaringer kan få stor betydning.

– Mange bønder i et lite land er en stor utfordring, og det kommer til å bli vanskelig å gi nok jord til alle. Det er derfor våre gårdskooperativer er så viktige. Dette prøveprosjektet viser at det er mulig å produsere mat effektivt, men på arbeidernes egne premisser.

Tekst: Frida Karina Rusnak, karinakr@msn.com
Foto: Tor Sundheim

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Vist 128 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder