Krigen i Afghanistan er inne i sitt tiende år. Ti år med krig, nød og lidelse gir grunn til å spørre om det ikke finnes tiltak uten militærmakt som kan bidra til framdrift i Afghanistan. Hvordan hindre at afghanske barn trekkes mot Taliban? Gi dem et skateboard!

Å drive en skateskole i Afghanistan virker kanskje ikke som et realistisk prosjekt. Det tenkte Oliver Percovich også, helt til han plutselig drev Skateistan, Afghanistans største idrettsarena. Historien begynner for tre år sia, da Percovich dro til Afghanistan sammen med kjæresten. Begge var skateboardere hjemme i Australia og brettene ble med i bagasjen til det krigsherjede landet.

Skateistan er en ubetinget suksess. Daglig kommer 300 barn dit for å skate. Først og fremst er de der for å lære av hverandre, både om skating, skolegang og samfunnet de forhåpentligvis skal forandre og en dag kalle sitt eget.

Afghanistan har de siste 30 årene vært alt annet enn lek og moro. Konsekvensen av borgerkrig, okkupasjon og ikke minst det å være vestens golfbane for terroristjakt har hatt store konsekvenser for den unge generasjonen som etter beste evne prøver å skape seg en normal barndom. I tillegg til innblanding utenfra har også Afghanistan slitt med store interne problemer. Geografiske tilfeldigheter har gjort at mange ulike krefter har villet kontrollere landet. Sjøl om vi i Norge ofte forbinder Afghanistan med Taliban, er det viktig å huske på at landet er fullt av ulike folkegrupper som i tur og orden har blitt undertrykt av de forskjellige styresmaktene i landet. Det har alltid vært, og er fortsatt, noen som blir sett på som mindreverdige av de andre. En av ildsjelene bak Skateistan, Rhianon Bader, understreker dette poenget:

– En av de aller største utfordringene i Afghanistan er mangelen på tillit og forståelse mellom de mange etnisitetene. Alle de andre problemene relaterer tilbake til disse på forskjellige vis. Det er derfor det er så viktig å oppmuntre til en møteplass med samspill mellom unge mennesker fra forskjellig bakgrunn. Ungdom er de med størst mulighet til å skape sosial forandring. I klassene våre har vi barn som er pashtunere, hazara og tajikere. Noen av dem jobber på gata hver dag, mens andre er barn av regjeringsmedlemmer.

Afghanistan er et av verdens verste land å bo i for kvinner. Kvinner er underrepresentert på alle politiske og økonomiske plan. Selv om andelen jenter i skolen har økt siden Talibans fall i 2001 er det fortsatt langt igjen.

Med et brett kommer man som kjent fortere fram. Det gjelder også i dette tilfellet. For selv om kvinner ikke får lov til å drive med idrett, selv ikke sykling til butikken, er skateboard, i motsetning til her hjemme, en idrett som jenter tar stor del i. Faktisk er Afghanistan det landet i hele verden med størst andel jenter som driver aktivt med skating. Siden idretten er så ny i Afghanistan er ikke de samme sosiale normene knyttet til skateboarding som til andre idretter.

Ingen veit egentlig helt hvor mye penger som blir kasta i Afghanistans retning. Det meste er jo «skjult» i militær opprustning, og ikke nødvendigvis midler som bidrar til utvikling. Rhianon forteller videre:

– Det blir brukt mye penger på å prøve å «fikse” Afghanistan, men årsaken til problemene, den etniske oppdelingen av afghanere selv, er ikke noe som kan fikses med all verdens millioner, milliarder eller billioner kroner. Skateboarding er med på å bryte de sosiale barrierene fordi det er det som engasjerer barna her og bringer dem sammen. Hvis vi skal oppnå den utviklinga vi ønsker er det avgjørende at det finnes et sosialt samfunn som har kunnskap nok, er tolerante og er i stand til å løse de problemene som de eldre generasjonene har latt ligge igjen. Framtida til Skateistan, i likhet med Afghanistan for øvrig, tilhører barna.

Skateistan har fått mye midler den siste tida. Blant annet har Roskildefestivalen sett Skateistan og gitt dem deler av overskuddet etter årets festival. Dette, sammen med støtte fra samfunnet rundt og den afghanske olympiske komiteen, har gjort det mulig for Skateistan å gi barna som kommer dit en innendørs skatehall, der alle kan dele den gode følelsen av et brett under beina og en litt bedre hverdag.

I Norge var skating utrolig nok forbudt fram til 1989. De få som likevel dreiv med den utskjelte idretten hadde hemmelige ramper i Nordmarka. Samme år trakk de sovjetiske styrkene seg ut av Afghanistan etter 10 år med blodig okkupasjon og overlot det sønderrevne landet til høystbydende. Afghanistan fortjener å bli det ordet betyr: afghanernes land, akkurat som Skateistan skal være skaternes land. Dét er et sted jeg kunne tenke meg å søke om oppholdstillatelse.

Tekst: Nora Gangfløt
Foto: Skateistan

Bla gjennom hele Rebell 02/2010 her.

Innholdet fra Rebell 02/2010 legges ut fortløpende her.